Å ha nøysomme og mindre nøysomme hester sammen i flokk, er et av de store dilemmaer vi opplever med hest på utegang. Det er sjelden dette er enkelt å løse. De nøysomme hestene har ofte mer matvett, og er derfor også mer motivert til å jage de andre fra matfatet. Dette forsterker problemet.
Jeg har hatt slanke, høyreiste hester i mange år, og prøvd utallige forskjellige måter å løse det på. I alle tilfeller har det vært mye knot med flytting av hester frem og tilbake.
I 2020 fikk jeg den ultimate versjonen av dette problemet: En høy og slank, mild og konfliktsky varmblodstraver i en flokk med en shetlandsponni, lyngshest og en svært mataggressiv kaldblodstraver. Med flere lange fjellturer var det svært viktig å bygge vekt på hesten i forkant – i en uke på fjellgress er det nesten uunngåelig at hesten vil tape seg. Å bøte på det med kraftfôr er ingen god løsning.
Jeg var heldig nok til å få prøve ut en prototyp på MeTime™. ENDELIG på markedet en løsning der hesten selv kan velge når den vil tilbake i flokken!
MeTime™ er en enveisport, der hesten settes inn i sin egen innhegning for å spise i fred. Når den selv ønsker, kan den utløse porten og gå tilbake i flokken igjen. Jeg har virkelig tro på at dette kan forenkle hverdagen til så mange hesteeiere som sliter med forskjellige fôringsbehov og uro rundt fôringstider.
Hvor fort det går å lære hesten porten, avhenger helt av hestens personlighet, hvor matmotivert den er og hvor stor respekt den har for gjerder som konsept. For oss tok det noen dager å "forstå" den, og 1-2 uker å lære henne at hun selv kunne ta kontroll. Vi jobbet med mange repetisjoner, men holdt øktene korte, spesielt de første dagene, når jeg merket at det tok lite å fylle opplæringskapasiteten hennes. For oss gikk tilvenningen noenlunde slik:
Dager 1-2: Portåpningen er litt skummel for en dramadronning. Vi øver på å bare gå inn og ut mange ganger mens jeg holder porten helt åpen. Inne i innhegningen er det masse mat, så hun skjønner at dette er et spisested. Fra nå av får hun alle måltider her.
Dag 3: Kraftfôrbøtte plasseres på bakken vekselvis inne og ute så hun selv skal ta initiativ til å gå gjennom portåpningen. Jeg holder porten åpen begge veier.
Dag 4: Samme prinsipp som sist, men jeg lar porten stryke henne mot siden når hun går igjennom.
Dag 5: Hun står i innhegningen, der er det ikke mat – og hun er sulten. Jeg holder kraftfôrbøtta utenfor, så vidt utenfor rekkevidde, og hun må ta i porten med bringa. Den første gangen må jeg ta henne lett i grima så hun berører. Det øyeblikket hun tar borti, åpner jeg porten på vidt gap, og hun får gå ut og spise. Maaange repetisjoner av dette.
Dag 6: Hun må dytte hardere i porten før jeg åpner den for henne. Ekstra godt kraftfôr med nedfallsepler hjelper her.
Dag 7-8: Vi når et lite platå. Hun vil ut, og skjønner hva hun skal gjøre, men synes det er litt ubehagelig når porten stryker henne mot ribbena. Vi gjør mange repetisjoner, og det går stadig lettere.
Dag 9: De andre hestene har gått rundt hjørnet, og hun er litt stresset og vil bort til dem. For første gang tar hun, uten at noen av oss er i nærheten, initiativet og går ut på egen hånd. SUKSESS!
Comentários